Hvorfor er mennesker så mye viktigere enn dyr ?
Er så oppgjidt for tiden.
Ser på finn.no på gies bort og eg klarer ikke og fatte koffor det ikke går en forståelse opp for folk at det er ikke okey med mer dyr, vi overpopulerer med dyr og folk kvitter seg med dyr og produserer nye. Jeg fatter ikke hva som twister seg feil i hode på folk. Vi er så jævlig triste når vi ser barn uten hjem og hjelper og gjør det vi kan. Men kommer det til dyr e ikke det på langt nært like viktig. Det sies at vi må ha det bra selv før vi kan hjelpe andre...
Men kom an igjen ! dvs at dyrene aldri kommer til og få en sjangse hvist vi skal fikse problemene til menneskene før dyrene. Det kommer alltid til og finnes et deprimert menneske et sted alltid et sultent barn alltid en voldtekts mann i gatene. Det kommer alltid til og være krig og jævlelskap med oss mennesker. Så forde at vi ikke klarer og få orden på oss selv skal dyrene lide, Vi ødelegger denne planeten og vi tar oss selv først mens dyrene som går naturens gang og sikkert elsker og forguder denne planeten mer en vi noen gang kommer til og gjøre, de kommer sist.
Ka e det for en holdning då? Så lenge eg har det bra ??....
Føler jeg ikke kan være meg selv, verden rundt meg talker ikke mine tanker meninger og mål med livet.
Jeg må sitte og nikke med hode og late som jeg forstår når folk rundt meg gjør ting jeg så sterkt er i mot, når jeg ikke kan fatte og forstå hvordan de kan ha disse tragiske grunnlagene de har for å gjøre det de gjør mot dyrene sine. Hvorfor nikker jeg og neier sier du ? Forde hvis jeg sier det jeg har på hjerte så føler folk seg krenket og urettfærdig behandlet når det egentlig går andre vei, det er dyret som er urettferdig behandlet og da blir jeg så sint når folk blokker det helt ut. Og så må jeg høre på at de prøver og rettferdig gjøre sine handlinger som hisser meg ganske bra opp. Jeg kan ikke gå inn på samtalet dyr med familien min uteom visse folk som kan forstå hvorfor jeg tenker som jeg gjør hvorfor jeg blir så sint som jeg blir og som ikke sier mot meg i mine meninger. Er de som klarer og få meg til og føle meg som et medmenneske og som takler mine gråve meninger og utbrudd. Som ikke forteller meg Linn du kan ikke tenke son eller dette sårer meg og høre eller dette går over du vill forstå når du blir eldre....... Ka faen e det fornokke då eg e no 21 år og ikke 16 lengre. Den siste der får eg alltid slengt i tryne når det gjelder barn og slikt.
Forde jeg ikke vill ha barn pga at jeg ikke vill være med på denne onde sirkelen som jeg kaller det. Og herregud det e ikke som at eg ikke vill ha barn forde det er teit selvfølgelig vill eg ha morsfølelsen en gang men eg føler det e egoistisk av meg og føde et nytt barn, sette et nytt barn til denne værden vi absolutt ikke klarer og få orden på. Når det er så mangen barn der ute i værden som trenger et hjem kjærlighet og mat kansje tak over hode. Men det er ikke det samme sier de det er ikke det samme som og ha et eget barn. Vell i helvete beklager for at eg har en kjærlighet for ALLE barna i denne værden. Og kom faen ikke til meg og si at eg ikke e like om så ikke mer glad MITT barn som jeg er MOR til enn du er i ditt. Vi e no for faen værdens mødre e vi ikke?? Må vi være i nød eller i en krise situasjon for og ta vare på et barn som ikke er ditt og elske det like mye som de barna dere hevder er et større mirakel? Og her føler mangen seg krenket og det er ikke derfor jeg skriver dette. Jeg skriver ikke dette for at du skal ha dårlig sammvittighet for at du fødde et barn. Herregud verden e som den e og eg ser godt at dere vill ha barn, et lett liv med godhet rundt dere. Og jeg mesunner dere for å klare og stenge alt drite ute og fokusere på det gode i livene deres, for helvete dokkar e heldig.
Og her e det mangen som tror at eg dømmer de men det gjør eg virkelig ikke, alt eg vill fram til e at koffor e eg så fæl for og tenke som eg gjør, koffor dømmer dere meg for mitt livfsyn ? Jeg sier bare eg ikke vill leve slik eg vill ikke stenge ute virkeligheten for da føler EG meg fæl. Ja eg dømmer folk når de ikke tar være på dyrene sine og gir de opp og gjør samme feilen igjen og igjen. Det e bare for dumt. Men det vill ikke si at jeg ikke respekterer deg som menneske for det er det du er. Jeg har ingen planer om å jakte på deg og dunke deg i ryggen for det du har gjort mot ditt dyr for gjør ikke samvittigheten det fra før så er det ikke mye eg kan gjøre fra eller til annet enn og få ut frustrasjonen ved og skrive og gjøre så godt jeg kan med mitt eget liv.
Hun kommer seg nokk tenker du .... Eller hun vokser det av seg...... Men vettu ka ? Eg skal leve med mine valg mine mål i livet og eg kan garantere deg at om du går in på denne bloggen oppigjennom årene skal du se at eg blir bedre..... Eller verre ......
Alt etter øyet som ser !
